Bannerbilde

Slik tok Voll Idrettslag miljøansvar

Slik tok Voll Idrettslag miljøansvar

Det er varslet krav for å stoppe granulatforurensing fra kunstgressbaner. Voll Idrettslag fant fremtidsrettet løsning.

Idrettslaget på Voll, etablert i 1969, hadde en gang en god gressbane. Nå sokner ca. 5 000 mennesker til idrettslaget. Å ha en bane som må stenges etter langvarig regn, og blir ødelagt av bruk på vinterhalvåret, var ikke lengre holdbart. Men å bygge en kunstgressbane krever mye, mange avgjørelser blant annet. Styremedlem Raymond Kråkenes tok på seg prosjektlederansvaret. Han leste seg opp, spurte A-lagsspillere om hvor de hadde spilt på gode og dårlige baner og besøkte anlegg.

– Jeg synes det verste er å være på nye baner hvor du ser at det flyter granulat over alt, sier Raymond Kråkenes.

Fremtidige krav

Det er lenge siden kunstgress var nytt og granulat på avveie er et velkjent problem. Det er lansert flere metoder for oppsamling, langt fra alle like effektive. På Voll holdes granulatet i stedet på plass på banen. Rundt denne er en betongmur, og ved åpningene er det montert rister, kalt Fotskrapekum, fra Multiblokk. Disse fanger opp granulat fra banen, og granulat som henger under fotballsko. Det fungerer utmerket.

Prosjektleder Raymond Kråkenes og daglig leder i Voll Idrettslag, Helge Haugen.Den nye, flotte banen var ferdig på vårparten. I høst begynte Helge Haugen som daglig leder.
– Det vil komme krav til oppsamling av granulat fra kunstgressbaner. Jeg er imponert over at denne banen allerede er bygget for å ivareta fremtidige krav, forteller han.

Haugen har arbeidet som daglig leder i andre idrettslag tidligere, og har blant annet vært med på å erstatte et kunstgressdekke med et nytt. Da uten at det ble tatt hensyn til å forebygge forurensing.


– Det er veldig heldig at dette kom på plass nå, så vi slipper at dette blir en ekstrem kostnad i etterkant, mener Haugen.

– Granulat er i hovedsak oppmalte bildekk. Det er klart at dette ikke har noe i naturen å gjøre.

Jeg har også sett hvordan granulat bokstavelig talt blir måkt av banen ved snømåking. Hos oss kommer granulatet til å holde seg der det skal være, sier han bestemt.

Granulat som forsvinner fra banen forblir på innsiden av betongmurer, og blåses tilbake med løvblåser. Ved inngangene samles granulat opp av rister. Derfra skal det suges opp når kummene er fulle.


Økt bruk

Initiativtagerne har vært opptatt av å øke bruken av banen. Kunstgress gjør det mulig å trene fra morgen til kveld, hele året. Prosjektlederen har selv tegnet banen, med bistand fra tegnere på jobben. Entreprenør Mellemstrand har tegnet inn overvannsrør og annet VA-materiell i samarbeid med Skjæveland, som leverte betongkummer og -rør. Multiblokk har levert ristene og L-Element (se egen artikkel).

Idrettslaget har allerede hatt besøk, blant annet fra Stavanger kommune, fordi andre ønsker å lære av deres gode løsninger.

– Hvordan fant du frem til løsningen med Fotskraperkum og L-Element?
– Jeg googlet og spurte meg for, svarer Kråkenes med et smil.

– Og du er fornøyd?
– Det er vi avgjort.

Granulat fra banen skal ikke ut i naturen. Fotballbanen på Voll har rister som samler opp granulat. Så enkelt kan det gjøres.

Fakta:
Fotskrapekum leveres i ulike størrelser, fra 500 x 1000 x 115 mm, til 2000 x 2000 x 160 mm. Galvaniserte metallrister ligger over kummer av betong. Rask, rusk, skitt og lort forsvinner i risten og blir liggende i kummen. Disse fotskrapekummene er et kjappere og bedre alternativ enn stedstøpte løsninger.

Innstøpte heisfester gjør det enkelt å få kummen på plass. Etterpå er det bare å legge i de galvaniserte ristene, så er jobben gjort.

Fotskrapekummene egner seg til offentlige bygg, industribygg og andre bygg med mye trafikk inn og ut av dørene, eller som her; inn og ut av banen.