Bannerbilde

Spar penger med drenerende stein

Spar penger med drenerende stein

Gå gjennom artiklene i stolpen til venstre for informasjon om overvann, landskapsforming og permeable dekker.

Går det som Miljødirektoratet foreslår, kan eiere av bygg, parkeringsarealer, gårdsplasser og innkjørsler i byer og tettsteder spare penger på å lede overvannet ned i bakken, eller ut i terrenget, på egen tomt.

Når det skjer vil permeable dekker på egnede areal bli gull verdt, bokstavelig talt.

I tettsteder er det vanlig at kommunen leder bort overvann i kommunale avløpsledninger, og i tillegg også renser overvannet, sammen med det sanitære avløpsvannet før utslipp til resipient. Disse løsningene fungerer til et visst punkt, men ved økte tilførsler av overvann er det behov for flere tiltak for å motvirke skader, og redusere overløp med kloakkinnhold.

Kommunalt overvannsgebyr

Flere og nye tiltak krever en ny form for finansiering og endringer i lovverket. I overvannsutvalgets forslag i NOU 2015:16, beskrives løsninger knyttet til et overvannsgebyr. I en nylig publisert utredning, hvor Miljødirektoratet svarer på et oppdrag som de mottok fra Klima- og miljødepartementet knyttet til oppfølging av NOU 2015:16, beskrives en løsning hvor kommuner kan pålegge abonnenter i tettsteder å betale et overvannsgebyr. Ifølge Norsk Vann sendes det trolig ut et høringsforslag før sommeren.

Her er en oversikt over alle Multiblokks drenerende dekker.

Permeable dekker på parkeringsplasser kan komme til å redusere årlige kommunale utgifter.

Det foreslås at betalingen gjelder alle eiendommer som tilfører overvann til kommunale avløpsledninger. Gebyret gjøres avhengig av en teoretisk beregnet overvannsmengde, uten eksakte målinger. Når dette innføres vil det gjelde tettsteder, og bare hvis kommunene selv vedtar å innføre det. Ved å redusere mengden overvann som tilføres det kommunale nettet, reduseres avgiften den enkelte må betale.

Christen Ræstad, til venstre. fotografert under Klimatilpasningsdagene 2018.– Å lage et regelverk som gjør at myndighetene, inkludert kommunene, kan pålegge den enkelte huseier å gjøre tiltak på egen tomt, er i dag nærmest umulig juridisk, forklarer Christen Ræstad.

Årsaken er den store variasjonen på forholdene fra eiendom til eiendom, slik at lokal overvannsdisponering (LOD) ikke lar seg gjennomføre kostnadseffektivt over alt.

– Når det gjelder nye prosjekter har vi mange gode eksempler på løsninger av lokal overvannsdisponering på egen tomt. Men det er eksisterende arealer vi har flest av. Det som er hovedutfordringen vår, er hvordan dette kan løses i eksisterende områder, beskriver ingeniøren.

Han har engasjert seg i temaet i en årrekke.

Frivillige løsninger

– For å lykkes trengs en gulrot, økonomiske insentiver. Huseiere rammes av vannskader, gjennom dette nye forslaget kan de selv gjøre noe på en kostnadseffektiv og rasjonell måte. Det vil rett og slett lønne seg for huseierne å ta ansvar for løsninger, beskriver han.

En privathage med drenerende Plaza fra Multiblokk.– Tror du huseierne vil gjøre dette?
– Å snu takrenner og lede vannet ut i hagen er veldig enkelt og billig, der det er mulig. Det forutsetter at det er tilgjengelige areal, som kan ta i mot vannet, men det er det mange som har, sier svarer Ræstad.

– Jeg er også sikker på at permeable dekker vil få stor betydning. Når vannet dreneres ned i grunnen, kan det ikke fryse på overflaten. Da kombineres reduserte avgifter med trivsel og trygghet, slår han fast.

Miljødirektoratets forslaget til lovendringene for overvannshåndtering ligger her.

Fra forslaget:

Kommunene trenger tydelige, og samtidig fleksible, rammebetingelser for å løse overvannsutfordringer, fordi overvannsutfordringene og tiltaksmulighetene varierer fra sted til sted.  En forutsetning for vellykket gjennomføring er at kommunene settes i stand til å gjøre gode vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

De foreslåtte lovendringene vil samlet sett bidra til at kommunene får tydeligere rammebetingelser for overvannshåndtering. I hvilken grad målet for overvannshåndtering blir oppnådd er vanskelig å si, ettersom et virkemiddel ikke garanterer måloppnåelse. Det er likevel en forventning om at de direkte og indirekte kostnadene vil gå ned som følge av flere og mer målrettede overvannstiltak

Siden de årlige skadekostnadene er store, vil selv en liten prosentenvis reduksjon som følge av tiltakene gi en besparelse. En reduksjon i skadeomfanget på̊ en prosent vil eksempelvis gi reduserte kostnader på mellom 16 og 36 millioner kroner årlig.

En rammeforskrift for et nytt overvannsgebyr vil ha samme funksjon som forurensningsforskriften kapittel 16 har for dagens vann- og avløpsgebyr ved å gi forutsigbarhet for innbyggere, og sørge for nasjonale føringer og overordnede prinsipper for utforming og beregning av gebyret.

Fra et prosjekt i Mikkelbærstien i Sandnes, hvor Multiblokks drenerende betongstein Borg Gressarmering sørger for overvannshåndteringen.