I realiteten er Norge et ungt land når det gjelder urbane løsninger. Vi kommer stort sett ”fra landet”, og det er i hovedsak de siste generasjoners nordmenn som har bodd i by. Det preget utbyggingen som startet etter krigen og som varte til plassmangelen tok oss. Eneboliger plassert med høvelig avstand, midt på store tomter, og med gjerder og halvhøge hekker mot naboer og resten av verden utenfor. Slikt fremmer ikke sosiale løsninger.
På Sola har utbyggerne valgt den motsatte løsningen. Så merkelig det kan høres, minner de moderne tun-inspirerte byggene på Sola om små byer i Sentral-Europa og Sør-Europa. I Italia, for eksempel.