Solid valg på blågrønne Ruten

Ikke mange norske byrom har blitt omtalt, diskutert og beskrevet så mye og så lenge som Ruten i Sandnes. De siste årene har temaet i hovedsak vært ombyggingen, åpningen av Rutenparken og det enestående flotte resultatet.
Ruten og overvann 18
Tekst: Inger Anita Merkesdal

Superlativene er mange. Folk trives i Rutenparken og har virkelig tatt det nye byrommet i bruk. Det kommenteres i samtaler og skrives i lokalpressen. Nå sist observert er arkitekturanmelder Rolf Skjelstads anmeldelse med tittelen: «Nye Ruten en flott bybygging.» Han beskriver forhistorien, diskusjonene og resultatet, og er begeistret.

I Rutenparken, på cirka 15 mål, har Sandnes lyktes i å både bevare betydelige åpne areal, og å etablere skjermede oppholdsplasser. Det ovale taket er, som Rolf Skjelstad innleder med, et sterkt, samlende grep. Arkitekturanmelderen refererer til både New York og Barcelona i sin anmeldelse, og skriver blant annet: «Sandnes sin satsing, og sitt ambisjonsnivå, er også imponerende høyt. Sandnes vil være en by med gode byrom.»

Det ovale taket er et sterkt, samlende begrep.

Vannet infiltreres til grunnen

Ja, det vil Sandnes. Sandnes vil også mer, kommunen valgte tidlig å bli en foregangsby innen overvannshåndtering og klimatilpassing. Nå er problematiske overvannsmengder et tema som opptar de fleste kommuner. Sandnes startet det forebyggende arbeidet for godt over 10 år siden, og der andre fremdeles snakker, er en rekke tiltak gjennomført innerst i Gandsfjorden.

Denne artikkelen skal beskrive det vi ikke umiddelbart ser når vi ser Rutenparken; de blågrønne løsningene som er implementert i hele prosjektet og som på mange måter danner grunnlaget for løsningene.

Vegetasjonen er et bærende element i kommunens overvannshåndtering på Ruten, det samme er oppbyggingen med enorme mengder luftrom.

All nedbør som faller i parken blir ledet til regnbed, også takvannet fra den ovale ringen. Halvparten ledes til regnbed via rør, resten faller fra som en foss. Det ovale taket er knekt med fall mot jernbanen og amfiet.

Ruten og overvann 14
Sandnes kommune har lyktes i å skape et bryrom det er godt å være i for både små og store. Rutenparken er i tillegg et pilotprosjekt innen overvannsdisponering.

Et helhetlig prosjekt

Først litt bakgrunnsinformasjon. Diskusjonen om hva Ruten skulle brukes til, har gått i om lag 50 år. Utallige løsninger er presentert og forkastet.

Da den endelige beslutningen forelå, innebar den blant annet å tilpasse nye Ruten den kommende bussvegen. Også derfor ble det naturlig å se på hele arealet fra tinghuset til havnen med det nye rådhuset og havneparken frem til kulturhuset.

Under planleggingen av Rutenparken var Sandnes kommune i dialog med Rogaland fylkeskommune, som hadde planer om trafikksikringstiltak på kollektivterminalen, sør for den kommende nye byparken.

– Vårt innspill til fylkeskommunen var at hvis de ønsket å oppgradere kollektivterminalen, var det riktig å gjennomføre det før nye Ruten var ferdig, forteller kommunens prosjektleder Arne Jørgensen, som er klimasjef i Sandnes og tilhører virksomheten for klima, vann og miljø i Sandnes kommune.

Fylkeskommunen hev seg rundt og ønsket å gjennomføre en fornying av kollektivterminalen.

Målet med tiltaket var å etablere denne på en måte som gjør at parken og terminalområdet visuelt og praktisk henger sammen, samtidig som trafikksikkerheten ivaretas.

Landskapsarkitektene Terje Børsheim og Jamie Bell i Aros Arkitekter har hatt ansvaret for utformingen av Kollektivterminalen.

Blågrønn fremtid

Det bærende elementet for overvannsdisponeringen er at all nedbør skal infiltreres i grunnen, og etter føringene fra kommuneplanen i stor grad håndteres på overflaten. Trær og regnbed bidrar til økt biodiversitet, bedrer luftkvaliteten, gir trivsel og sirkulærdisponerer vann.

Over en tredjedel av den tidligere parkeringsplassen er beplantet. Det står trær over alt, både i parken og i kollektivterminalen. Hvert tre tar bare 1 kvadratmeter på overflaten, men har 30 kvm til rådighet under bakken.

– Om noen fotograferer området ovenfra om noen år, vil hele Ruten se grønn ut. Da har trekronene bredt seg, beskriver kommunens prosjektleder.

– Vi har laget et byrom med trær over alt. Under granitthellene har trerøttene fri passasje gjennom biokull og kompostjord og røttene har hele Ruten til sin disposisjon, utdyper han.

Nedbørsmengdene som ikke tas opp av planterøttene, infiltreres til grunnen gjennom permeable regnbed, gressområder og dekker.

Ruten og overvann 10
Kommunen har ombygget 20 mål asfaltert dekke til en blågrønn park.

Infiltrerende grunn

Hele Rutenparken har permeabel oppbygging, i form av skjelettjord i grunnen. I alle arealene med hardt dekke, som asfalt eller granitt, er det spylt ned en blanding av biokull og kompost i minst 60 cm tykkelse. Det samme er gjort i kollektivterminalen. Der med geonett i tillegg. Dimensjonen på steinen i oppbyggingen er 90 - 150 mm og alle massene er gjenbruksstein fra Velge Pukk.

– På selve Ruten består volumet av 85 prosent stein. Noen steder er det 65 prosent, andre steder 90. I denne grunnen er det luft over alt, derfor kan den ved behov lagre veldige mengder vann, forklarer Arne Jørgensen.

Ikke dannes det pytter, ikke er det nødvendig med overvannsrør. Vannet magasineres og renner ned.

– På Ruten har vi ombygget en flate på over 20 mål, som opprinnelig var med tett asfalt, til et infiltrerende areal. Etter ombyggingen har området ikke levert vann til overvannsnettet, noe som har bedret kapasiteten på rørnettet betydelig. Hvis det skulle regne så mye at nedbøren samler seg og stiger, vil det overskytende gå i overløp og til fjorden. Det har ikke skjedd enda, sier Jørgensen.

Det er ett ordinært sluk på Ruten. I bunnen av skateanlegget er det et sluk som ligger så lavt at det ikke var mulig å koble det på regnbed. Derfor ledes nedbøren derfra til overvannsnettet.

Gangbaneheller p Ü Ruten5
Arne Jørgensen, som er klimasjef i Sandnes kommune, har vært prosjektleder for Olav V`s plass, Ruten Parken og Rådhusplassen.

Bærekraftig klimatilpassing

I alle vekstområdene på overflaten i Rutenparken er det lagt en blanding som består av gjenbruksstein fra Velde Pukk, biokull produsert av Sandnes kommune og kompost. Denne næringsrike blandingen gir røttene tilgang til fritt vann, uten å magasinere dette. Massen er også vel tilrettelagt for at røttene skal vokse fritt og spre seg i grunnen. I tillegg binder massen CO2. I store mengder.

På Ruten og i beplantningen på kollektivterminalen har kommunen brukt ca. 400 kubikkmeter biokull, rundt 100 tonn. Biokull binder og lagrer CO2. Det lagres ca. 75 kg CO2 per kvadratmeter plantefelt på Ruten.

– Likevel, helt oppriktig; Ruten ligger så nær fjorden at å lede nedbøren dit på tradisjonell måte ikke ville vært en utfordring. Hvorfor har dere etablert et så komplekst system for overvannsdisponering her?

– Dette er det største byrommet i overskuelig tid i Sandnes og det største løftet i så måte i vår levetid. Tanken var «hvorfor ikke demonstrere innovative og bærekraftige løsninger i parken nå når vi har muligheten?» Overvannsløsningene i Ruten bidrar også til å skape en robust park, hvor vi slipper å vanne. I parken har vi rustet oss både mot tørke og flom, samtidig som vegetasjonen gir en rekke tilleggskvaliteter. Derfor har vi valgt disse løsningene. Som kommune ønsker vi å gå foran og med gode eksempler vise hvordan ting kan gjøres, svarer kommunens prosjektleder.