Før en slipper overflatevannet ned i bakken, må en ha kunnskap om grunnvannstanden og grunnens infiltrasjonskapasitet. Noen ganger, ganske ofte faktisk, kan problemer i grunnen løses ved bruk av rør, kummer og grøfter.
Her er tre eksempler hvor kombinasjonen mellom drenerende betongbelegg og annen infrastruktur løste utfordringer med overvann.
For få år siden ble hele sentrumskvartalet i Lyngdal oppgradert fullstendig. Kravet var høy estetisk og fremtidsrettet kvalitet, at så mye som mulig av overvannet håndteres lokalt og at oppgraderingen er funksjonell og tilpasset naturlige sentrumsfunksjoner.
Løsningen ble en lekker kombinasjon av Gangbaneheller i gåsonene, mens kjøre-, møblerings- og parkeringsarealer har permeabelt dekke av Gangbane Dren, som infiltrerer overvann til grunnen. I lavbrekket i senter av veiene ligger en lukket flomvei av Qmax Storm, med sandfangkummer. Og her er overvannsløsningene i Lyngdal beskrevet i detalj.
Stangeland Arena er et like velfungerende prosjekt, om enn i mindre skala. Dette er en fotballhall bygget på en tomt, som ligger lavt i terrenget. Grunnvannstanden er høy og kommunens krav er at alt overvannet håndteres på egen tomt. Dette ble løst ved å infiltrere overvannet til oppbyggingen via et permeabelt dekke av Plaza dren.
Grunnen på parkeringsplassen er formet med et lavbrekk, og i dette ligger en lukket flomvei av avrenningssystemet Qmax Storm. Dette har nedløpsrister, og infiltrasjonsrør som leder overvann ut i oppbyggingen. Rørene vil også ha en fordrøyende effekt ved store nedbørshendelser.
Fremfor å asfaltere sin nye oppstillingsplass, valgte Tine meierier å dekke et nytt areal, på 4200 kvadratmeter, med permeabel industristein av betong. Selv om grunnforholdene er lite egnet for infiltrasjon.
Med oppstillingsareal uten fall mot sluker får meieriet større fleksibilitet, bedre lagringsmulighet for kontainere, samt økt kjørekomfort. Samtidig fikk meieriet et dekke med ekstrem toleranse for punktbelastning. Denne artikkelen ble skrevet mens området var under opparbeiding.
