Overvann fra problem til ressurs

Som en del av klimatilpasningen for å ruste oss mot følgene av større, og heftigere nedbørshendelser, er lovverket knyttet til håndtering av overvann blitt endret.

Skjerpede krav i Plan- og bygningsloven

Nå stilles det krav til at overvann i størst mulig grad skal infiltreres og fordrøyes på eiendommen. Det stilles også krav til at forsvarlig avledning skal sikres og opparbeides, så langt det er nødvendig. Dette betyr at treleddsstrategien for overvann med infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning, nå er lovfestet.

Disse løsningene, valgt av Time kommune for flere år siden, er et godt eksempel på hvordan overvanns-utfordringer kan løses innenfor de nye kravene.

Les om prosjektet i en oppdatert artikkel fra vårt rikholdige arkiv.

Fra problem til økt bærekraft

Hovedutfordringen i Tjødnavegen på Bryne, i Time kommune, var en overvannsledning som var moden for utskifting, samtidig som kapasiteten måtte økes. Flere hus langs vegen hadde fått tilbakeslag opp i kjellerne, ved kraftig regn. Men tett på veien ligger boliger, med vakkert opparbeidede hager. Å grave dype grøfter her, ville bli en betydelig belastning på beboerne, det ville ta tid og kom til å bli dyrt. I tillegg var kapasiteten på ledningsnettet nedstrøms, for lav til å håndtere alt overvannet som kom fra Tjødnavegen med tilhørende areal. Derfor ville kommunen i realiteten bare flytte på problemet, dersom overvannsutfordringen i Tjødnavegen ble løst ved å oppdimensjonere overvannsledningen.

Time kommune valgte en ukonvensjonell løsning – som nå kan tjene som inspirasjon for å innfri kravene til åpen overvannsdisponering på naturlignende metoder. Gjennom en systemløsning med stedbygde regnbed, permeable dekker og en ny grunn overvannsledning, er Tjødnaveien oppgradert til en miljøgate med økt trafikksikkerhet, bomiljø og biodiversitet – samtidig som overvannet fremfor å være et problem bidrar til bedre badevannskvalitet!

Effektiv drenering

Time kommunes valgte å se på helheten i området og løste overvannsutfordringen gjennom et sett av løsninger, fremfor et oppdimensjonert ledningsstrekk - som bare ville flyttet på problemet.

– Jeg er nok litt over middels interessert i disse blågrønne-løsningene. Jeg har blant annet vært på testfeltet til Skjæveland Gruppen og sett hva de har oppnådd der, og deltatt på konferanser om temaet, beskrev Times prosjektleder Øyvind Østbø i etterkant.

Han startet med å lette etter muligheter for å redusere mengden overflatevann som måtte ledes i rør. Da kom permeable dekker og regnbed inn i bildet.

Den synlige delen av løsningen er permeable dekker i hvert vegkryss, og frodige regnbeg mellom veibanen og fortauet på den ene siden av veien. Nå renner nedbøren fra tverrgatene og arealene på oppsiden av veien åpent ned til regnbedene og de permeable dekkene.

– I området har vi problemer med lite fall ut fra boligene. Nå har vi lagt en ny, DN600 mm overvannsledning parallelt med den gamle. Den opprinnelige er erstattet med nye rør, men ligger på det opprinnelige nivået, på grunn av alle de eksisterende påkoblingene. Til den nye er det koblet infiltrasjonsrør. Når grunnvannstanden stiger, går det overskytende grunnvannet nå i overvannsledningen fremfor i kjellerne, beskriver han.

Lar nedbør bli ressurs

Vegbanen er etablert for å danne en flomveg. Så valgte de å snu retningen på vannet. Fremfor å lede overflatevannet fra vegen og områdene rundt til de underdimensjonerte rørene nedstrøms, ledes overvannet nå i motsatt retning, til et rekreasjonsområde med et lite tjern, Eivindsholtjørn. Der hadde liten vanntilførsel og stort fugleliv tidvis gitt dårlig vannkvalitet.

– I og med at vi snudde vannstrømmen, kan vi nå føre overflatevannet til tjernet. Takket være løsningen får vi renset nedbøren gjennom regnbed og grunnen under det permeable dekket, vi får tilført Eivindsholtjørn tiltrengt vann, vi bidrar til å opprettholde grunnvannstanden på et stabilt nivå og vi får økt biologisk mangfold!

Trafikksikringstiltak

Han ramser opp fordelene i fleng. – Noe mer?

– Å ja da! Som person er jeg litt imot fartshumper, men vi trenger trafikksikringstiltak. Folk forbinder betongstein, som Multiblokks Multiloc Dren, med opphøyde gangfelt. Vi har valgt å legge denne i vegkryss. Det markerer at dette er et kryss. Selv om arealet ikke er hevet kjører folk mer forsiktig her nå.

Grunnarbeidene ble utført av Grunn-Service AS. Oppstarten på prosjektet kan du lese om her. Arbeidet var ferdigstilt i april – mai 2020.

– Overvannshåndteringen gjennom det permeable dekket fungerte veldig bra i fjor. Nå har jeg ikke fulgt med mens det har vært snø og frost, men alt i alt ser dette virkelig lovende ut. Et annet pluss er at overflaten på det permeable dekket ikke er helt glatt. Når du kjører over dette, gir dekket en liten rumle-virkning. Dette reduserer hastigheten på en fin måte, sier Øyvind Østbø.

Utfordrer kapasiteten

Times kommunes prosjektleder, har bakgrunn fra IVAR-IKS.

– IVAR er opptatt av gjenvinning og ressursutnyttelse, og i arbeidet der ble jeg bevisst på miljøutfordringer og muligheter. Samtidig er jeg opptatt av at vi må forsøke ut nye muligheter for å skape løsninger. Om vi ikke prøver, så kommer vi ingen veg!

I prosjektet i Tjødnavegen tester prosjektlederen nå ut kapasiteten på det permeable dekket. På nordsiden av vegen skråner terrenget oppover. De har valgt å la alt vegvannet fra stikkvegene på oppsiden renne ned til det permeable dekket.

– Vi vet at det permeable dekket kan infiltrere mer nedbør enn det som lander på sitt eget areal. Men vi vet ikke helt hvor mye, og hvordan dette går over tid. Så det tester vi her. Foreløpig går det bra, og jeg har troen på dette, understreker Østbø.

Slik utvikles nye løsninger

Alle produktene samt inspirasjon til løsningene er fra Skjæveland Gruppen. Undervegs fikk han også veiledning derfra.

– Det er inspirerende å besøke testfeltet hos Skjæveland Gruppen og se de ulike løsningene. Dessuten er de dyktige og tilgjengelige folk å forholde seg til. Hvis det er noe vi lurer på, er det bare å ta kontakt, så får du møte så å si på dagen. Og er det noe som skal løses, enten det er en kum eller noe annet, så snur de seg rundt og lager dette. At leverandøren og vi kan jobbe tett, dra lasset sammen og finne nye løsninger, det er helt supert. Det er gjennom slike ting vi kommer videre i verden, beskrev prosjektleder Øyvind Østbø i Time kommune.