Skjæveland Gruppen

Overvannshåndtering: Naturbasert ja, men det er ikke nok

Stavanger kommune har to ganger blitt erklært som den mest klimatilpassede kommunen i Norge* og ble tildelt prisen for Årets bedre VANN kommune for 2022. Hva er kommunens mål og strategi innen overvannshåndtering?
Skjermbilde foredrag klimatilpasning Stavanger
Tekst: Skjæveland Gruppen

Dette var Bjørn Zimmer Jacobsen invitert til å beskrive på Klimatilpasningsdagene i desember 2024, i regi av Storm Aqua.

Zimmer Jacobsen er seksjonsleder i vann- og avløpsavdelingen i Stavanger kommune. Han bidrar også med arbeid innen temaet i nasjonal sammenheng. Som første foredragsholder ut, valgte han å snakke om overvann på et litt mer overordnet nivå. Han tok utgangspunkt i hva Stavanger kommune har gjort og hva kommunen ønsker å gjøre fremover.

Bjørn Zimmer Jacobsen Stavanger
– Det vi beskriver er egentlig ikke noe veldig kontroversielt. Det er jo den veien kravene og lovgivningen går og det skal vi jobbe for å få til, beskrev seksjonslederen i vann- og avløpsavdelingen i Stavanger kommune, Bjørn Zimmer Jacobsen.

Tett befolket, massive utbygginger

Etter kommunesammenslåingen i 2020 består Stavanger kommune også av store jordbruksareal og spredt bosetning. Men Stavanger sentrum er tett utbygget, med få grønne flater og kort vei til fjord. Det preger arbeidet med overvannshåndteringen. Stavanger er også en gammel by, som gjennomgikk en formidabel utbygging i etterkrigsårene og igjen da «oljen kom».

Stavanger sjøkanten bydel øst
Store deler av Stavangers sentrum har kort vei til sjø.

Bruker overordnede planer

Stavanger kommune har tidligere hatt hovedplaner for vann- og avløp. I mai 2024 ble de gamle hovedplanene erstattet av en strategiplan og en temaplan.

– Strategiplanen er ikke vann- og avløpsvirksomhetens plan, eller planavdelingens plan. Strategiplanen er hele kommunens plan, som legger strategier for hvordan vi skal jobbe med vannforsyning, avløp, overvann og vannmiljø. Men så var vi jo veldig glad i disse gamle hovedplanene våre. Derfor har vi også laget en tilhørende temaplan for vann og avløp, sa Bjørn Zimmer Jacobsen, da han beskrev planverket.

I strategiplanen er Stavangers mål for overgangsutviklingen innen overvannshåndtering beskrevet på et (veldig) overordnet nivå.

Stavanger er tett befolket

Tre hovedmål

1: Overvann skal være en ressurs: Håndteringen av overvann skal bidra til økt naturmangfold, et naturlig hydrologisk kretsløp og gode hverdagsliv for kommunens innbyggere.

2: Tilstrekkelig kapasitet i kommunale overvannssystem: Det kommunale overvannssystemet skal ha kapasitet og funksjonalitet til å kunne håndtere dimensjonerende nedbør. Kapasiteten skal videre økes til å kunne håndtere klimatilpassede dimensjonerende nedbør.

3: Akseptabel risiko for urban flom: Ekstremnedbør skal ikke medføre fare for liv og helse, eller forårsake uakseptable materielle skader.

Regnvær overvann Stavanger
Tilstrekkelig kapasitet i ledningsnettet er et mål.

Må være oppnåelige

Et forhold de i planprosessen arbeidet mye med, er å velge mål som er spesifikke, konkrete og målbare.

– Målene må også være relevante for det vi snakker om. Det er veldig fort gjort å lage mål som ikke er helt relevante. De skal også på et vis være tidsavgrensete.

Det vanskeligste målet har vært hvordan vi skal lykkes i å disponere overvann som en ressurs og måle resultatet av dette. Også i norsk vannmiljø har vi hatt diskusjoner om hvordan vi kan måle om vi får til å bruke overvann på en god måte. Dette er en krevende øvelse, utdypet han.

Frakoblet taknedløp Stavanger sentrum
Det er mye takvann i en by-kjerne.

Må jobbe tverrfaglig

En annen problematiserende faktor er at overvannet har ulike eiere, og opererer under forskjellige navn. Overvann er alt fra privat takvann til veivann.

– Dette gjør at det ofte velges mange mindre løsninger for hver av «eierne» av vannet. Det kan i mange tilfeller ha dårligere effekt, være mer krevende å drifte og bidrar i mindre grad med positive bieffekter for området. Vi jobber derfor for at løsningene som velges framover skal være robuste og helhetlige, fortalte han.

– Viktige faktorer er tverrfaglighet og evnen til å snakke sammen. Skal vi oppnå noe som helst innen overvannsdisponering, må vi jobbe tverrfaglig. Dette var også Per (Per Møller-Pederssen, daglig leder i Storm Aqua, red. anm.) inne på i starten, understrekte Bjørn Zimmer Jacobsen.

Blågrønt tiltak sedum Stavanger
Stavanger har innført krav om blågrønn faktor. Sedum i rundkjøring bidrar til både økt biodiversitet og redusert avrenning. Men naturbaserte løsninger er ikke tilstrekkelig.

Reduserer risiko for urban flom

Kommunens ledningsnett er bygd ut med ulik kapasitet, basert på ulike historiske dimensjoneringskrav. Nå har vann- og avløpsavdelingen i Stavanger beskrevet behov for å øke minimumskapasiteten på ledningsnettet. Målet med oppdimensjoneringen er å unngå overbelastning av ledningsnettet ved klimatilpasset dimensjonerende nedbør.

– Vi har satt et ambisiøst mål om å øke kapasiteten på ledningsnettet. For å gjennomføre dette, skal vi fornye ledningsnettet, separere fellesledninger og bruke letteseparering. Det blir mye graving for å nå målene. Vi skal også bruke gebyrmidler for å løfte vann opp i dagen. Det er det åpning for, når vi etablerer åpne løsninger for å avlaste ledningsnettet, forklarte foredragsholderen.

Grøftegraving VA arbeid Pedersgt
Illustrasjonsbilde fra Stavanger, som har et ambisiøst mål om å øke kapasiteten på ledningsnettet. For å gjennomføre dette, skal kommunen fornye ledningsnettet, separere fellesledninger og bruke letteseparering. Det blir mye graving for å nå målene.

Vegetasjon, permeable dekker og fordrøyning

En vesentlig faktor for kapasiteten på ledningsnettet er å redusere avrenningen til dette. Arbeidet for redusert avrenning starter allerede ved arealplanleggingen og i valg av overflater. Stavanger skal holde avrenningen nede ved bruk av vegetasjon og vegeterte permeable flater, samt fordrøye overvann før det slippes inn på det kommunale ledningsnett.

– Det er en vanlig tankegang. Men selv om vi har fordrøyet overvannet, er vi avhengig av kapasiteten på det kommunale ledningsnettet. I tillegg til å ha kontroll over kapasiteten må vi ha en akseptabel risiko for overvannsflom og håndtere situasjonen, forklarte Bjørn Zimmer Jacobsen.

Han illustrerte budskapet ved bruk av en illustrasjon med tittel Naturbaserte løsninger. Se side 6 i foredragsfoilen hans, som ligger her.

Multiloc Dren og Borg Gressarmering i Mikkelbærstien 7
Illustrasjonsfoto av permeable dekker i Sandnes: Blant tiltakene i Stavanger er å infiltrere overvann til grunnen ved bruk av vegetasjon og permeable dekker.

Det går rett vei

Foredraget hans var rikt illustrert med bilder av vegetasjon og naturbaserte løsninger.

– I tidligere presentasjoner har jeg ofte brukt bilder fra ekskursjoner i Danmark, Sverige og rundt omkring. Av og til har jeg også vært på befaring i Oslo. Denne gangen er alle bildene i foredraget mitt fra Stavanger. Jeg synes det er litt stas å se at vi faktisk har kommet såpass langt, sa han til forsamlingen på Klimatilpasningsdagene i Stavanger.

– Til tross for økt bruk av naturbaserte løsninger, vil det også framover være behov for tekniske løsninger. Nedgravde fordrøyningsløsninger brukes i stor grad som en del av løsningen, og det tror jeg det vil gjøre også framover. Det er ingen hemmelighet at vi er avhengige av slike løsninger i en så tett utbygd by som Stavanger.

Arbeidet for bedre løsninger innen overvann handler også om å gi råd til og være i dialog med kommunens politikere.

– Vi er en ambisiøs administrasjon, og politikerne våre er minst like ambisiøse. Vi i administrasjonen opplever at det er godt å ha støtte fra politikerne når vi legger frem ambisiøse mål.

Regnbedet Alma i utvidet permeabelt dekke hos Skjæveland Gruppen.

Oppsummert

Stavanger kommune jobber i hovedsak etter fire strategier for å håndtere overvann:

  • Redusere avrenningen, ved bruk av grønne tak, store trær og annen vegetasjon, samt permeable flater.
  • Fordrøying før påslipp, i regnbed og andre åpne løsninger, men også i nedgravde fordrøyningsmagasin.
  • Øker kapasiteten på ledningsnettet, ved å redusere avrenningen til dette, oppdimensjonere ledninger, separering og lettseparering.
  • Reduserer risiko for urban flom ved å sikre arealer som kan oversvømmes og trygge flomveier.

* I en kartlegging av den mest klimatilpassede kommunen i Norge i 2023 fikk Stavanger kommunen full pott (rull nedover i artikkelen!), med 33 av 33 mulige poeng.